Hvordan fryse mat på riktig måte

De fleste vet at å fryse mat er et smart trekk. Færre innser at de har gjort deler av det feil i årevis.

Frysebrenning på et aldeles godt kyllingbryst. Grøtaktig brokkoli som gikk inn sprø og ble myk. En stabel med umerkede pakker på baksiden av fryseren som ingen kan identifisere. Ingenting av dette er uflaks - det er det forutsigbare resultatet av å hoppe over noen få trinn som gjør en reell forskjell.

Denne veiledningen dekker hva disse trinnene faktisk er: hvordan du tilbereder ulike typer mat før frysing, hvilke beholdere og verktøy som er verdt å bruke, hvordan du forhindrer fryseforbrenning, hvor lenge ulike matvarer holder seg gode, feilene som i det stille forringer kvaliteten, og hvordan tines trygt. Enten du prøver å kutte matsvinn, komme i gang med å lage mat, eller bare slutte å kaste penger, er informasjonen her praktisk og umiddelbart brukbar.

Hva frysing faktisk gjør med mat

Frysing er en av de mest effektive konserveringsmetodene som er tilgjengelige, og i motsetning til hermetikk eller dehydrering, endrer det ikke næringsinnholdet i maten nevneverdig. Men det er verdt å forstå hva den gjør - og ikke -.

Frysing dreper ikke bakterier. Det stopper aktiviteten deres. I det øyeblikket maten begynner å tine og temperaturen stiger over 4 grader, fortsetter bakterieveksten. Det er derfor mattrygghetsregler om håndtering, koketemperaturer og opptiningsmetoder fortsatt gjelder for frossen mat - fryseren gir deg bare tid, den nøytraliserer ikke risiko. DeUSDA Food Safety and Inspection Servicedekker dette i detalj hvis du ønsker den tekniske bakgrunnen.

Frysing påvirker også tekstur gjennom iskrystalldannelse. Når vann i mat fryser sakte, danner det større krystaller som kan punktere cellevegger og bryte ned struktur -, og det er grunnen til at noen grønnsaker kommer grøtaktig ut etter tining. Raskere frysing gir mindre krystaller og generelt bedre tekstur. En full, velfungerende fryser holder mer stabile temperaturer og fryser mat raskere enn en halv-tom, noe som er en praktisk grunn til å ha rimelig lager.

Til slutt, frysing forbedrer ikke mat som allerede var på vei ned. Uansett hvilken tilstand maten er i når den går inn i fryseren, er omtrent den tilstanden den kommer ut i. Frys med topp kvalitet, eller ikke bry deg.

Før du fryser: Slik tilbereder du forskjellige matvarer

Å hoppe over forberedelsene er den vanligste årsaken til at frossen mat skuffer. Trinnene varierer etter mattype - her er hva hver kategori faktisk trenger.

Grønnsaker - Hvorfor blanchering ikke er valgfritt

Rå grønnsaker inneholder enzymer som fortsetter å bryte ned farge, smak og tekstur selv ved frysetemperaturer. Blanchering av - kortkokende grønnsaker og deretter umiddelbart dyppe dem i isvann - deaktiverer disse enzymene. Hopp over det, og frosne grønnsaker vil gradvis utvikle-smaker og en myk, vannmettet tekstur uansett hvor godt du forsegler posen. DeNasjonalt senter for bevaring av hjemmemat ved UGAer gå-til referansen for blancheringstider og -metoder.

Slik blancherer du:

1. Kok opp en stor kjele med vann.
2. Legg til grønnsaker i små porsjoner - overbefolkning senker temperaturen og fører til ujevn blanchering.
3. Kok i anbefalt tid, og overfør deretter umiddelbart til en bolle med isvann i samme varighet.
4. Tøm grundig og tørk før frysing. Overflødig overflatevann akselererer dannelsen av iskrystaller.

Blancheringstider for vanlige grønnsaker:

Løk og paprika er unntak - de trenger ikke blanchering fordi den høye varmen under tilberedning vil gjøre jobben ferdig senere. Friske urter er bedre å fryse i olivenolje i et isbitbrett enn å blanchere.

Frukt - Flash Frys først, deretter Bag

De fleste frukter trenger ikke blanchering, men de trenger en hurtigfrysing før de legges i poser. Fordel bær, oppskåret steinfrukt eller mangobiter i et enkelt lag på en foret bakeplate og frys i en til to timer. Når den er fast, overfør til fryseposer. Dette holder bitene adskilt slik at du kan øse ut akkurat det du trenger i stedet for å meisle fra hverandre en frossen blokk.

For frukt som bruner raskt - fersken, epler, pærer - sleng skiver i litt sitronsaft før frysing. Syren bremser oksidasjonen og holder fargen merkbart bedre. Bananer er verdt å nevne hver for seg: skrell dem først, frys hele eller i skiver, og bruk dem til smoothies eller baking. De vil være myke når de tines, noe som er greit for disse bruksområdene og virkelig praktisk.

Frukt med svært høyt vanninnhold - vannmelon, agurk, druer - fryser dårlig for fersk mat. De faller helt sammen når de tines. Druer kan spises frosne som snacks, men tåler ikke noe annet.

Kjøtt og sjømat - porsjon før pakking

Tynnfilmemballasjen som kjøttet kommer i på supermarkedet er designet for visning, ikke for lengre fryselagring. Det slipper luft inn og forårsaker frysebrenn i løpet av uker. Før du fryser kjøtt eller sjømat, gjør to ting: del det etter hvordan du faktisk vil bruke det, og pakk det inn på nytt.

Porsjonering betyr mer enn de fleste er klar over. Hvis du vanligvis koker to kyllingbryst om gangen, fryser du i par. Kjøpe en stor laksefilet? Del den i individuelle porsjoner før du pakker den inn. På denne måten tiner du bare det du trenger, noe som unngår mattryggheten og avfallsproblemene som følger med å tine for mye.

For pakking, pakk porsjonene tett inn i plastfolie eller slakterpapir, og legg deretter i en kraftig-frysepose eller lufttett beholder. Trykk ut så mye luft som mulig før forsegling. For alt du planlegger å beholde i flere måneder, er vakuumforsegling en betydelig oppgradering. DeUSDA anbefalerfrysing av rått kjøttdeig og fjærfe innen en til to dager etter kjøp, og biffer, koteletter og steker innen tre til fem dager.

Merk alt før det går i - innhold og dato, hver gang. Du vil ikke huske hva det er om to måneder.

Tilberedte måltider og rester

To regler gjelder her og ingen av dem er omsettelige.

Først, aldri frys ned mat som fortsatt er varm. Å legge varm mat direkte i fryseren øker den indre temperaturen, tiner delvis opp nabovarer og skaper kondens inne i emballasjen. La tilberedt mat avkjøles til romtemperatur først -, men ikke la den stå i mer enn to timer før den legges i kjøleskapet eller fryseren.

For det andre, del i porsjoner før frysing. Frys supper, gryteretter og sauser i individuelle eller doble porsjoner i stedet for en stor beholder. Et nyttig triks: hell først væske i et isbitbrett, frys til det er fast, og overfør deretter terningene til en merket frysepose. Du ender opp med fleksible,-engangsporsjoner som du kan legge direkte i en kjele uten å tine først.

Matvarer som ikke overlever frysing

Å vite hva som ikke skal fryses sparer mye skuffelse. Noen matvarer holder rett og slett ikke:

• Grønnsaker med høyt-vann spises rå- salat, agurk, selleri og reddiker blir helt slappe. De kan fungere tilberedt i suppe, men ikke i sin opprinnelige form.
• Hele egg i skallet- innholdet utvides og kan knekke skallet. Hvis du trenger å fryse egg, knekk dem i en beholder. Hviter fryser godt; eggeplommer blir tykke og gelatinøse og oppfører seg annerledes i oppskrifter.
• Krembaserte-sauser og mykt meieri- tung krem, rømme, majones og vaniljesaus skilles eller går i stykker etter frysing. Maten er trygg, men teksturen endres betydelig. Kremost kan fryses, men smuldrer - fint til baking, ikke til å smøre på en bagel.
• Vanlig kokt pasta eller ris- begge blir grøtaktige når de fryses og tines uten saus. Frys dem som en del av en komplett rett i stedet for alene.
• Stekt mat- det sprø belegget absorberer fuktighet i fryseren og blir mykt. Gjenoppvarming i ovnen hjelper delvis, men det blir aldri helt det samme.
• Myke ferske oster- ricotta, cottage cheese og brie fryser dårlig. Harde og halv-harde oster kan fryses, men vil smuldre; lagre dem for matlaging bruk etter tining.

Hvordan forhindre frysebrenning

Frysebrenning er det vanligste kvalitetsproblemet folk støter på, og det er helt forebyggbart når du forstår hva som forårsaker det.

Det har ingenting å gjøre med at temperaturen er for kald. Fryseforbrenning skjer når maten utsettes for luft inne i fryseren. Fuktighet migrerer ut av maten mot tørrere luft, og etterlater seg tørre, misfargede, noen ganger læraktige flekker. Maten er fortsatt trygg å spise - du kan trimme de berørte områdene og spise resten -, men teksturen og smaken på disse stedene forringes og kan ikke gjenopprettes.

Løsningen er enkel: eliminer luftkontakt. Slik gjør du det effektivt:

• Bruk skikkelige fryseposer, ikke oppbevaringsposer.Standard oppbevaringsposer med glidelås-er for tynne til å forhindre at fuktighetsdamp passerer gjennom over tid. Fryseposer er tykkere og spesielt klassifisert for dette. Forskjellen i resultater over noen måneder er merkbar.
• Fjern så mye luft som mulig før forsegling.For poser, trykk ut luft for hånd eller trekk den ut med et sugerør. For stive beholdere, fyll dem så langt som mulig eller trykk et stykke plastfolie direkte på overflaten av maten før du setter på lokket.
• Pakk inn før pakking.Spesielt for kjøtt skaper det en dobbel barriere å pakke inn plastfolie eller slakterpapir før det legges i en frysepose. Det utgjør en meningsfull forskjell for alt som er lagret lenger enn en måned.
• Hold temperaturen stabil på 0 grader F / -18 grader eller lavere.Temperatursvingninger akselererer fuktvandring. Å åpne fryseren ofte, overfylle den slik at døren ikke tetter ordentlig, eller plassere den i nærheten av en varmekilde, bidrar alle til inkonsekvente temperaturer. Et billig frysetermometer er verdt å ha - mange fryseskiver som viser innstillinger, ikke faktiske temperaturer.

Hvis du allerede oppdager at fryseren brenner på ting regelmessig, er den mest sannsynlige synderen emballasjen, ikke selve fryseren.

Velge riktige fryseverktøy

Du trenger ikke mye utstyr. Men å bruke feil beholder til feil mat er en vanlig kilde til kvalitetstap som kan forebygges. Her er hvordan hovedalternativene sammenlignes og når hver gir mening.

Fryseposer

Kraftige-glidelås-topp fryseposer er hverdagens arbeidshest. De er fleksible, relativt rimelige, effektive for de fleste matvarer og enkle å stable når de er frosne flate -, noe som sparer betydelig plass. Nøkkeldetaljen er å faktisk kjøpe poser merket "fryseposer", ikke standard oppbevaringsposer. Bruk et sugerør for å fjerne rester av luft før forsegling, eller bare trykk godt nedenfra og opp mens du lukker.

Best til: porsjonert kjøtt, grønnsaker, frukt, brød, supper og sauser (frosne flate), kakedeigporsjoner.

Stive lufttette beholdere

Bedre enn poser for matvarer med væske, matvarer som trenger å holde formen, eller noe surt som kan bryte ned tynn plast over tid. Den viktige forskjellen er «fryser-sikre» - tynne uttaksbeholdere og margarinbeholdere er ikke laget for frysetemperaturer og kan sprekke eller ikke forsegles. Standard hermetikkglass fungerer bra, men la det være en tomme eller to med plass på toppen for væskeutvidelse, ellers sprekker de.

Best til: supper, gryteretter, gryteretter, bakevarer som må holde formen.

Vakuumforseglere

En vakuumforsegler fjerner praktisk talt all luft fra spesiallagde-poser, som er den mest effektive måten å forhindre frysebrenning og forlenge lagringskvaliteten. IfølgeHamilton Beach, vakuum-forseglet mat kan vare fire til fem ganger lenger i fryseren enn mat lagret med standardemballasje - selv om resultatene varierer etter matvaretype.

Avveiningen- er kostnad. En anstendig benkeplate-vakuumforsegler koster vanligvis $70–$150, pluss pågående posekostnader. En vakuumforsegler er verdt den investeringen hvis du regelmessig kjøper store mengder kjøtt eller fisk, ønsker å lagre mat i seks måneder eller lenger, eller koker sous vide (vakuum-forseglede poser går rett i vannbadet).

For hverdagsfrysing av grønnsaker eller rester du vil bruke innen noen få måneder, får en kvalitetsfrysepose jobben gjort uten utstyr og kostnad.

Hurtigreferanse: Hvilket verktøy for hvilken jobb

Et par ekstrautstyr verdt å ha

• Fryseetiketter og en permanent tusj.Du trenger ikke merkemaskin. Maskeringstape og en tusj fungerer fint. Det som ikke er-omsettelig er faktisk å merke ting - innhold og dato, hver pakke.
• En bakeplate eller plateform.For flash-frysing av enkeltvarer (bær, fruktskiver, kakedeigsboller, urteporsjoner) før de legges i poser. Uten dette trinnet fryser alt til en fast masse.
• Et frysetermometer.Mange fryseskiver viser nummererte innstillinger i stedet for faktiske temperaturer. Et termometer på $10 bekrefter hva som virkelig skjer inni.

Slik fryser du mat: trinn for trinn

Uansett hvilken mat du fryser, gjelder denne sekvensen.

1. Start med kvalitetsmat.Frysing setter nedbrytningen på pause - den reverserer den ikke. Mat som allerede eldes eller ikke er i ferd med å komme ut av fryseren i samme tilstand eller verre. Frys i topp kvalitet.
2. Forbered for mattypen.Rengjør, trim og kutt etter behov. Blancher grønnsaker. Porsjon kjøtt. La tilberedt mat avkjøles helt. Flash-frys frukt på et bakepapir før du setter det i pose.
3. Pakke med luftfjerning i tankene.Bruk passende beholder, trykk ut luft og forsegl helt. Pakk inn kjøtt før pose for lengre lagring.
4. Merk før forsegling.Skriv innhold og dato på etiketten før pakken legges i fryseren. Å skrive på en frostet pose fungerer ikke.
5. Frys ned i mindre partier.Hvis du legger til et stort volum med romtemperatur-mat i fryseren samtidig, øker den indre temperaturen. Spre gjenstander over forskjellige områder av fryseren og plasser store partier hvis mulig.
6. Plasser gjenstandene mot baksiden.Baksiden av fryseren er kaldest og mest stabil. Dørområdet - spesielt på side-ved-side- og franske dørmodeller - opplever mest temperatursvingninger. Oppbevar gjenstander for lengre-oppbevaring bak, ofte brukte gjenstander foran.

Hvor lenge kan du fryse mat?

Tidene nedenfor er retningslinjer forkvalitet, ikke sikkerhet. Riktig frossen mat holdt ved 0 grader F (-18 grader) forblir trygg på ubestemt tid fra et mikrobiologisk synspunkt, iht.USDA FoodSafety.gov. Men smak, tekstur og næringsverdi avtar gradvis over tid. Disse områdene gjenspeiler når mat fortsatt er verdt å spise, ikke det siste øyeblikket det blir farlig.

Et praktisk merketips: i stedet for å skrive frysedatoen, skriv "siste bruksdatoen" direkte på etiketten. Har du frosset ned kyllinglår 1. juni og de holder seg godt i ni måneder, skriv "Bruk innen mars" i stedet. Langt raskere å sjekke når du planlegger måltider.

7 frysefeil som ødelegger god mat

De fleste skuffelser med frossen mat kommer tilbake til en av disse.

1. Frys ned mat mens den fortsatt er varm

Varm mat i fryseren øker den indre temperaturen og tiner delvis opp nabovarer - de du har frosset skikkelig ned forrige uke. La tilberedt mat avkjøles til romtemperatur først. Men pass på klokken: USDAs to-timersregel gjelder her. Ikke la maten stå ute lenger enn to timer før den skal i kjøleskapet eller fryseren.

2. Bruk vanlige oppbevaringsposer i stedet for fryseposer

Standard glidelås-toppposer er for tynne til å hindre fuktighetsdamp i å vandre gjennom plasten. Mat lagret i dem utvikler fryseforbrenning i løpet av uker, ikke måneder. Fryseposer koster litt mer og er verdt hver eneste krone av forskjellen.

3. Ikke fjerner luft fra pakker

Å etterlate luft inne i en forseglet pose eller beholder er den primære årsaken til fryseforbrenning - se avsnittet ovenfor. Med poser, trykk ut luft for hånd eller bruk et sugerør før du lukker. Med stive beholdere, fyll dem nesten helt opp, eller trykk plastfolie direkte på matoverflaten før du setter på lokket for å eliminere luftspalten.

4. Fryser for mye på en gang

Hvis du legger til et stort volum rom-temperatur eller kjøleskap-kald mat samtidig, kan det heve fryserens indre temperatur betydelig. Gjenstander som allerede er frosset kan delvis tine og fryse på nytt, noe som forringer teksturen. Når du legger opp et stort parti - etter en stor dagligvarekjøring eller en batch-matlagingsøkt - sprer du varene på flere hyller og vurder å sette tilsetningen over noen timer.

5. Hopp over etiketten

Alt ser likt ut etter to måneder i fryseren. Umerkede pakker blir uunngåelig til gjetteleker, eller blir kastet ut fordi ingen er villige til å risikere å spise mystisk kjøtt fra en ukjent dato. Merk hver pakke med innholdet og datoen - uten unntak, hver gang.

6. Tining av mat på benken

Opptining ved rom-temperatur gjør at den ytre overflaten av maten varmes opp i den bakterielle faresonen (40–140 grader F / 4–60 grader ) mens innsiden fortsatt er frossen. Dette er en reell matsikkerhetsrisiko for kjøtt og sjømat. De tre sikre alternativene - tining av kjøleskap, tining av kaldt vann eller opptining i mikrobølgeovn - dekkes i neste avsnitt.

7. Frysing av mat som allerede gikk ned

Frysing er ofte innrammet som en måte å "spare" mat før den blir dårlig. Det fungerer bare hvis maten fortsatt faktisk er god - noen dager inn i toppen, ikke etter den. Kylling som lukter litt før frysing vil lukte av etter tining. Fryseren bevarer matens tilstand; den tilbakestiller den ikke.

Hvordan tine frossen mat på en sikker måte

Hvordan du tiner mat er like viktig som hvordan du fryser den. Målet er å gå fra frossen til klar-til-bruk uten å bruke tid i temperaturområdet der bakterier formerer seg raskt. Her er metodene som fungerer trygt, og en som ikke gjør det.

Kjøleskap Tining

Den sikreste metoden og den som krever minst aktiv oppmerksomhet. Flytt maten fra fryseren til kjøleskapet kvelden før du planlegger å bruke den. Små ting som et enkelt kyllingbryst eller en pose grønnsaker tiner vanligvis over natten. Større varer - en hel stek eller en hel gryterett - kan ta en til tre dager. Mat tint i kjøleskapet kan stå der i ytterligere én til to dager før tilberedning.

Tining av kaldt vann

Raskere enn opptining av kjøleskap. Oppbevar maten i en forseglet, vanntett pose og senk den i kaldt vann. Skift vannet hvert 30. minutt for å opprettholde temperaturen. Et halvt kilo kjøttdeig kan tines på omtrent en time på denne måten; en stek på tre-kilos tar to til tre timer. Mat tint med kaldt vann må tilberedes umiddelbart - den kan ikke settes tilbake i kjøleskapet for å vente.

Mikrobølgeopptining

Det raskeste alternativet, men det kommer med en hake. Opptining i mikrobølgeovn begynner å delvis tilberede de ytre delene av maten, og bringe dem inn i faresonen. Mat som tines i mikrobølgeovn må tilberedes umiddelbart uten unntak.

Mottining - Hvorfor ikke gjøre det

Å la mat tine i romtemperatur betyr at utsiden når bakteriefaresonen lenge før innsiden er ferdig med å tine. Det er en unødvendig risiko som alle tre metodene ovenfor eliminerer. Kjøleskapsmetoden krever litt planlegging; kaldtvannsmetoden tar omtrent samme tid som de fleste tilberedninger. Ingen av delene er vanskelig.

Matlaging rett fra frossen

Noen matvarer fungerer fint fra frossen til varme. Grønnsaker kan legges til supper,-pommes frites eller dampes uten å tine. Individuelt frossen sjømat som reker eller tynne fiskefileter tilberedes ofte godt fra frossen. Frosne pastaretter og gryteretter kan gå inn i ovnen fra frossen --plan i omtrent 1,5 ganger den vanlige koketiden og starte ved en lavere temperatur før du avslutter på normal varme.

Tykke kjøttstykker er unntaket. Å tilberede en frossen biff eller kyllingbryst i en panne har en tendens til å gi et overstekt ytre og understekt interiør. For dem gir opptining av kjøleskap konsekvent bedre resultater.

Hvordan organisere fryseren din slik at du faktisk bruker det som er i den

En fryser full av godt-emballert mat er ikke nyttig hvis du ikke finner noe, eller hvis ting forsvinner i ryggen og blir oppdaget et år senere. Organisasjonen trenger ikke å være forseggjort - den må bare være konsekvent.

Sonesystemet

Del fryseren inn i grove kategorier og oppbevar ting på de samme stedene. Ett praktisk oppsett:

• Bak til venstre:Rått kjøtt og sjømat - det kaldeste området, og gruppering av dem reduserer risikoen for kryss-kontaminering
• Bak til høyre:Grønnsaker, frukt og batch-kokte baser
• Foran/midten:Klar-til-å varme måltider, matrester og alt du kan bruke denne uken
• Dørhyller (hvis aktuelt):Isposer, isbitbrett, små gjenstander som ofte-fanges

Din spesifikke layout avhenger av fryseren din. Prinsippet - konsekvent plassering slik at du alltid vet hvor du skal lete - er det som betyr noe.

Holde en enkel inventar

Et fryselager trenger ikke å være et regneark. En tavle eller notisblokk på utsiden av fryseren fungerer bra: legg til varer når de går inn, kryss av når de kommer ut. Vanen med å se på det før innkjøp av mat er det som faktisk reduserer avfallet - det er forskjellen mellom å kjøpe en fjerde pose frosne erter og bruke de tre du allerede har.

En ekstra vane: en gang i uken, dra frem alt som nærmer seg det anbefalte oppbevaringsvinduet. Hvis den er synlig og tilgjengelig, bruker du den.

Ofte stilte spørsmål

Er fryser-brent mat trygt å spise?

Ja. Frysebrenning er et kvalitetsproblem, ikke et sikkerhetsproblem. De misfargede, uttørkede-områdene er trygge å spise - de smaker bare verre. Trim bort berørte flekker og bruk resten normalt. Hvis fryser brenner regelmessig, er synderen nesten alltid emballasje som slipper inn luft.

Kan du fryse ned mat som er tint på nytt?

Det kommer an på hvordan det ble tint. Mat som tines i kjøleskapet kan vanligvis fryses på nytt - kvaliteten kan falle litt, men det er trygt. Mat som er tint i mikrobølgeovn eller med kaldt vann, bør tilberedes før eventuell omfrysing. Frys aldri mat som er tint på nytt i romtemperatur.

Ødelegger frysing næringsstoffer?

Ikke nevneverdig. Frysing bevarer næringsinnholdet godt sammenlignet med andre konserveringsmetoder, og i mange tilfeller bedre enn å kjøle ferskvarer i flere dager. Noen vann-løselige vitaminer, spesielt vitamin C, avtar litt under blanchering og langvarig lagring, men tapene er små.

Kan du fryse kokt ris eller pasta?

Vanlig kokt ris fryser faktisk rimelig godt - frys den ned i porsjoner og varm opp fra frossen eller kort i en panne med en skvett vann. Vanlig kokt pasta holder ikke like godt og blir grøtaktig; det er bedre å fryse som en del av en komplett rett med saus. Begge har godt av å porsjoneres før frysing fremfor å lagres i én stor masse.

Hvilken temperatur bør fryseren min ha?

0 grader F (-18 grader ) eller lavere. Bruk et billig frysetermometer for å verifisere - mange fryseinnstillinger tilsvarer ikke nøyaktige temperaturer. Ved temperaturer over 0 grader F, forringes matkvaliteten raskere; i henhold til USDA-veiledningen dobler hver 5 grader F økning over 0 grader F omtrent frekvensen av kvalitetstap.

Hvor lenge er mat trygg i fryseren etter et strømbrudd?

En full fryser holder seg trygg i ca. 48 timer med døren lukket; en halv-full fryser i ca. 24 timer, ifølgeUSDA retningslinjer for matsikkerhet. Når strømmen kommer tilbake, se etter iskrystaller. Gjenstander som fortsatt har iskrystaller kan trygt fryses på nytt. Gjenstander som er fullstendig tint og vært over 40 grader F i mer enn to timer, bør kastes.

Må jeg blanchere alle grønnsaker før frysing?

De fleste grønnsaker har betydelig nytte av blanchering, og kvalitetsforskjellen etter noen måneders lagring er merkbar. Løk og paprika er de viktigste unntakene - de kan fryses rå fordi enzymene som påvirker andre grønnsaker er mindre et problem ved koketemperaturer. Hvis du fryser grønnsaker kun for bruk i supper eller sakte-retter der teksturen ikke spiller så stor rolle, kan du noen ganger hoppe over blanchering, men resultatene blir ikke like gode.

Kan du fryse ost?

Harde og halv-harde oster - cheddar, mozzarella, parmesan - kan fryses, men smuldre når de tines. De er helt fine for matlaging, men vil ikke skjære eller smelte like glatt som ferske. Frys ned i porsjoner etter hvordan du skal bruke dem. Myke oster som brie, ricotta og cottage cheese fryser ikke godt i det hele tatt.

I sammendrag

Å fryse mat riktig er ikke komplisert, men noen få spesifikke vaner gjør en reell forskjell i hva du ender opp med.

Forbered maten riktig for dens type før den går i - blancher grønnsaker, flash-frys frukt, porsjonskjøtt, avkjøl kokt mat helt. Bruk emballasje som faktisk blokkerer luftkontakt, enten det er tunge-fryseposer, stive lufttette beholdere eller en vakuumforsegler for lengre-oppbevaring. Merk alt med innhold og dato. Tin trygt, i kjøleskapet eller i kaldt vann i stedet for på benken.

Få de grunnleggende tingene konsekvent riktig og maten du trekker ut vil faktisk smake som maten du putter i. Fryseren slutter å være en kirkegård for gode intensjoner og begynner å være en genuint nyttig del av hvordan du lager mat og spiser.