Denier-nummeret på en ryggsekketikett gjør mye tungt i markedsføringen. For mye, sannsynligvis.
Denier er et mål på garntykkelse. En denier tilsvarer ett gram per 9000 meter fiber. Et 600D-stoff bruker garn som veier 600 gram over den lengden. Det er det. Tallet sier ingenting om hvordan det ferdige produktet vil holde seg.
Forskere ved Universitetet i Zagreb kjørte aldringstester på sportsklær i polyester i fjor. Ivana Salopek Čubrić og teamet hennes utsatte prøver for utendørs forvitring, kunstig svette og gjentatt vask for å simulere måneder med faktisk bruk av fotballspillere. Standard polyester blandet med elastan mistet opptil 26 prosent av bruddkraften etter tilsvarende tre måneders trening. De resirkulerte polyesterprøvene falt bare 15 prosent.
Dette funnet strider mot antakelsen om at jomfruelige materialer overgår resirkulerte materialer. Men Zagreb-studien viste også at resirkulert polyester tapte mer masse under slitasjetesting. Stoffet avgir flere fibre når det gnis. For sportsklær som betyr pilling, uklarhet, det generelle utseendet til utslitte-utstyr.
GSM-gram per kvadratmeter-måler det ferdige stoffet, ikke garnet. En 600D polyester kan lande hvor som helst fra 180 til 220 GSM avhengig av hvor tett den er vevd. To identiske denier-klassifiseringer, meningsfullt forskjellige stoffer.
Vevingen betyr like mye som vekten. Ripstop-konstruksjonen dateres til andre verdenskrig. Den amerikanske hæren søkte patent i 1962. Tykkere forsterkningsgarn veves med intervaller på fem til åtte millimeter. Når bunnstoffet rives, stopper skaden ved neste forsterkningslinje. En 70D ripstop kan utkonkurrere tyngre -vevde stoffer når det gjelder riveformidling.
UV-eksponering er der polyester slår nylon. Polyester mister omtrent 30 prosent av strekkfastheten i det første året med soleksponering, deretter reduseres nedbrytningen. Nylon fortsetter å synke. Over 36 måneder kan nylon miste 50 til 60 prosent av sin opprinnelige styrke. Det er derfor teltregnfluer og utemøbler pleier å være polyester.
Zagreb-teamet fant ingen overflatesprekker på gamle polyesterfibre under skanningselektronmikroskopi. Materialet falt ikke fra hverandre på molekylært nivå under testene deres. Det som endret seg var fuktighetskontroll-aldrede stoffer tok opptil 30 prosent lengre tid å bli gjennomvåt, og absorberte 23 prosent mindre svette i gjennomsnitt. Det er et komfortproblem, ikke et strukturelt.
Belegg kompliserer alt. Et polyuretanlag forsegler porene og øker vannmotstandsvurderingene. Det reduserer også pusteevnen. Du kan ikke skille vekt fra konstruksjon fra behandling og forvente at denier-tallet forutsier noe nyttig.
